BUENOSAIRES.NO



Sykkelsti El SalvadorTango, La CatedralMicrocentroFitz Roy UnicoKonex Backstage LoungeCasa RosadaSykkelsti El SalvadorAEP Aeroparque Jorge Newbery

Litt om Buenos Aires

Informasjonen på denne siden er ikke en komplett guide til Buenos Aires (BsAs), derimot inneholder den åpenlys subjektiv synsing. Dessuten brukes nettstedet til å leie ut undertegnedes leiligheter i byen (se "overnatting"), så når det gjelder losji er dette nettstedet ikke uhildet. Opplysninger om BsAs som ikke finnes her finnes sannsynligvis i Lonely Planets reisehåndboksserie, som både har en syv hundre siders utgave om Argentina generelt pluss en dedikert bok om BsAs. Se også lenkesiden her.

For flere bilder, se Facebook-galleriet.

For viktige valutatips, se lenger ned på siden.

Buenos Aires må være en av en håndfull byer i sitt slag i verden. En kosmopolitisk metropol med rundt tretten millioner innbyggere i Stor-BsAs, og tre millioner i indre by, Capital Federal, hvorav en i søramerikansk målestokk en uvanlig stor del har levd over fattigdomsgrensen.

Det økonomiske og politiske kaoset vinteren 2001/02 medførte at mange borgere nærmest over natten fikk dramatisk endrede levevilkår, som for noen resulterte i at man ene dagen var tilnærmet middelklassefamilie, for neste dag å bo på gaten. President Kirchner vant  en stor del av befolkningens tillit etter valget i 2003, og under hans administrasjon vedtok  parlamentet  bl.a. å oppheve immunitetslovene som har beskyttet mange av de ansvarlige innen ex-militærjuntaens menneskerettighetsbrudd. Hans etterfølger (og tilfeldigvis ektefelle) Cristina Fernandéz de Kirchner vant presidentvalget i 2007, og ble gjenvalgt oktober 2011. Hennes ektefelle døde av et hjerteinfarkt 2010.

Sin størrelse tatt i betraktning er byen relativt trygg. I mange bydeler er det ikke uvanlig at kvinner går til fots hjem fra nattelivet. Havnestrøket La Boca eller San Telmo er ikke gode områder å svime omkring mens man prøver å huske hvor man egentlig bodde etter at klubbene har stengt i grålysningen, men store deler av byen føles komfortable å bevege seg i til alle døgnets tider. Siden noen utesteder ikke åpner før 02 kommer dette godt med. På den annen side er dette ikke Kardemomme by, og som enhver multimillionby har også BsAs mange mennesker uten respekt for andres liv og helse, spesielt utenfor Capital Federal. Folk blir skutt for alt fra småpenger til en fin bil, barn kidnappes for løsepenger, publikum havner i skuddvekslinger mellom kriminelle og politistyrker (de sistnevnte har mørkeblå klær), billettselgere blir torturert til å åpne kassaskapet før de blir drept mens politimennene på vakt utenfor plutselig lider av diagnosen økonomisk indusert døvblindhet, en sykdom som også rammer dommerstanden. Bevæpnede ran av butikker gir ikke nødvendigvis avisoverskrifter. Dersom man usannsynlig nok skulle bli ransoffer, er det formålstjenlig å bevare roen og gi fra seg verdisakene, rolig og greit. Klisjeen "ikke prøv å spille helt" er fortsatt gyldig.

Når dette er sagt: Pr. innbygger er det er færre drapsofre i BsAs enn trafikkdødsofre i Norge.

Hvilket bringer oss til den egentlige faren for ens liv og sikkerhet i BsAs. I Norge omkommer 4,3 personer pr. 100 000 innbygger i trafikken pr. år. I Sverige 2,9/100 000.
I Argentina er tallet over 18/100 000. I tillegg er andelen fotgjengere overrepresentert. Med andre ord: det er viktig å skrinlegge tanken om fotgjengeres rettigheter som man er vant med hjemmenfra. I kryss uten lysregulering har føreren av det største kjøretøyet i hurtigst fart de facto forkjørsrett. Drosjer kommer ofte susende ut i kryssene fra smågater, med eller uten lys (at det blir mørkt ute betyr ikke nødvendigvis at de slår på annet enn parkeringslys). Å krysse gaten på grønt er heller ikke noen trygghetsgaranti. Biler i samme fartsretning som skal svinge til venstre, feier gjerne forbi en 40 cm fra skotuppene. Som skandinav er det lett å gjøre feilen å anta at "de må jo stoppe!" Det må de ikke. Dessuten begynner mange ventende biler å kjøre dersom de tror at lyset snart blir grønt, eller mener at det snart burde bli det. At en gate er enveiskjørt betyr heller ikke at man ikke kan få et sykkelbud i ryggen fra andre kanten. At trafikanter etter norsk målestokk tildels oppfører seg som duster er sannsynligvis ikke resultat av ondskap eller vrangvilje, men i hovedsak en kombinasjon av fatalisme, machokultur, mangelfull trafikkopplæring og en en manglende forståelse av fysiske lover og konsekvenser av egne handlinger, selv hos yrkessjåfører. Langdistansebusser har blitt knust fordi sjåføren utførte forbikjøring og kanskje mente at frysetraileren som kom mot ham i motsatt kjørefelt ikke hadde noe der å gjøre. Eller om de på forhånd skjønner at det ikke vil kunne gå bra å kjøre forbi, kan de legge seg 70 cm bak bilen foran i et forsøk på å få bilen til å fordampe. Det er også uklart om sjåfører flest vet hva de heltrukne doble hvite malingsstripene i veien er ment å bety.

BsAs er i all hovedsak en meget billig hovedstad å oppholde seg i. Etter at den argentinske pesoen (AR$, eller bare $) ble sluppet fri fra sitt 1=1-forhold til amerikanske dollar (US$) er den nå på rundt 4 pesos pr dollar. Dette medfører i praksis at man kan spise buffet på en OK restaurant for 100 kroner, bestille en helflaske Lopez rødvin (referanse: Vinmonopolets "Rødvin") for 60 kroner, og få tøyet sitt vasket, tørket, strøket, brettet og parfymert for 30 kroner.

Byens restaurant- og uteliv er omfangsrikt. Dessverre/heldigvis farer mange guidebøker over de mest interessante strøkene med harelabb. De uheldigste gjestene i byen blir gående rundt i Microcentro og gågaten Florida, som er full av liv og røre-- og et kjas, mas og "special price on this leather jacket for you my friend" som kunne vært nærmest i hvilken millionby som helst.

Mange drar innom barrioen (bydelen) San Telmo, og med god grunn. I denne gamle og unike bydelen finnes en rekke tangosteder, og enkelte steder har oppnådd "Vi-må-jo-innom-Times-Square"-status, f.eks. Bar Sur, som i sine vinduer har bildebevis av gjestende kjendiser; fra statsministre til Tarantino. Hele nabolaget blir smekkfullt av gateartister, selgere og gjester på søndag ettermiddag. Å sitte ved et kafebord på en balkong i andre etasje og bare betrakte mylderet på brostensgatene er en ren fryd. Plaza Dorrego fylles av markedsboder, liv og røre. Dersom man overveier å innlosjere seg midt i San Telmo skader det ikke med et godt sovehjerte.

Tips: sent på søndag ettermiddag samles eksil-uruguayanere i Parque Lezama for å tromme. I motsetning til i Argentina overlevde en afrikansk musikktradisjon i Uruguay i form av candombe - energisk tromming av afrikansk opphav på tildels forvokste tønneformede trommer, hvor skinnene strekkes til rett spenning ved å legge dem i en sirkel rundt et bål før levenet begynner. Noen søndager samles haugevis av trommeslagere, andre ganger går det roligere for seg.

I La Boca finner man motivene mange har sett: bølgeblikkhus malt i forskjellige glade farger, en tradisjon som begynte da de ubemidlede innbyggerne kom på at man kunne spørre anløpende båter om de hadde en malingsskvett til overs. Hvilket de ofte hadde, men sjelden i samme farge som forrige skip. Så malte man så langt malingen rakk, og ventet på neste båt. I La Boca bør man se seg nøye omkring dersom man velger å gå utenfor "turistgatene" nede ved den gamle kaien. Å vandre rundt med kameraveske på feil tid på feil sted medfører ransfare.

Havnebyer med respekt for seg selv har en "Waterfront" bygget mellom 1980 og 1995-- som San Francisco, New York, Cape Town og Oslo har også BsAs sin: Puerto Madero. Her finner man et rikt utvalg restauranter.

Rundt Microcentro og Barrio Norte finnes mange større nattklubber og teatre/konsertsteder. Større show og forestillinger settes som oftest opp i disse nabolagene. Et besøk i ny-restaurerte Teatro Colóns vakre bygg står høyt på listen for mange besøkende. Symfonikonserter, opera og ballettproduksjoner av høy klasse settes opp her. For konserter som krever bruk av lydanlegg er stedet hverken spesielt velegnet eller velutstyrt.

Barrioen Palermo hadde en rivende utvikling tidlig på 2000-tallet. Fra å være et halvskummelt bohemstrøk har Palermo nå nok kafeer til å få torskerogn til å virke grisgrendt. Byens klima gjør naturlig nok at grensen mellom inne-og uterom ikke trenger være like definert som i våre strøk, med de muligheter dette medfører for arkitektur og materialvalg. For mennesker med interesse for arkitektur, atmosfære og drinker bugnende av ferske råstoffer er det lett å bli værende i Palermo Soho og Palermo Hollywood, to sub-deler av Palermo. Svært mange restauranter holder seg med en DJ i hjørnet som i hovedsak spiller musikk av elektronisk/ambient/etnisk art. For mennesker som blir lei av å spise biff finnes redningsmuligheter her. Vinbarer finnes det nok av, og å prøve en bedre Mendoza-vin ved et fortausbord mens folk tusler forbi er noe man godt kan unne seg.

I BsAs finnes flere tangoshow som er beregnet på tilreisende. Middag og forestillling koster gjerne rundt kr 500. Maten kan være grei nok. Dansingen er atletisk og  imponerende, men rammen minner i stor grad om Las Vegas eller Disney World. Produksjonene bærer ofte preg av tankegangen "har vi først kjøpt røykmaskin og lyskastere som kan blinke og skifte farge, skal vi jaggu bruke utstyret". Minimalister bør medbringe oksygenmaske og kalde omslag, epileptikere mørke solbriller.

Tango er for tiden ikke noe som bare besteforeldre, spesielt interesserte og turister driver med. En ny generasjon argentinere har trykket tangoen (og tangopartnere) til sine bryst. De fleste dager i uken arrangeres det milongas (tangodanser) av utesteder eller foreninger, og arrangementene begynner ofte med åpne danseklasser. Milongaene varer ofte til kl 06 neste morgen. Oftest spilles musikken av DJ's, av og til av levende musikere. Dersom man vil leie privatinstruktør, enten i tango, spansk eller innen andre felt, tilbyr Buenos Aires en sjelden kombinasjon av kvalifiserte instruktører og lavt prisnivå. For ca. 200 kroner får man en privat dobbelttime.

Gjennom sesongens løp avvikles diverse festivaler: tango, uavhengig film og jazz har alle egne festivaluker. Tangofestivalen ble første gang arrangert i 1998, og finner sted i begynnelsen av mars. Uavhengig film har sin festival i april, jazz i mai.

Buenos Aires' parker og grøntområder er gode steder å slappe av i. Den botaniske hage, den japanske hage, Parque Lezama og kirkegården i Recoleta med sine overdådige mausoleer er noen av alternativene. Katte-elskere vil frydes over at flere av parkene har faste kolonier dyr som mates av innbyggerne, fortrinnsvis av befolkningsgruppen som kunne klassifiseres som EED (Eksentriske Eldre Damer). Pusene tar livet med ro og holder nattergalsplagen i sjakk.

Fra sommeren 2012 innførte regjeringen restriksjoner på kjøp og salg av utenlandsk valuta (les: dollar). For mange argentinere er det kul umulig å få kjøpt dollar gjennom offisielle kanaler. Selvfølgelig har dette medført at regjeringen i stor grad har mistet kontrollen over valutaveksling, siden alle som kan veksler svart. For turister betyr dette følgende: Den som vil få redusert alle kostnader i Argentina med kanskje 50%, lar være å bruke utenlandsk kredittkort i Argentina. Man lar være å ta ut penger i minibank. Man lar være å veksle i bank. Man spør istedenfor kelneren på en OK restaurant der man spiser om de vet om noen. Eller man går på gaten rundt Microcentro eller Recoleta. Eller man spør noen som driver nettsted om Buenos Aires.

Nytt av 2011 er innfasing av flerreisekortet SUBE (www.sube.gob.ar). Dette må kjøpes på noen utvalgte steder, men fordelen vil etterhvert være at man ikke trenger å tenke på småpenger til bussen. Mangel på mynter er et legendarisk og småkomisk nasjonalt problem. Pr. november 2013 er SUBE innført på så og si alle aktuelle ruter.

Bybussene koster i sentrale bydeler rundt 2-3 kroner, og mange sjåfører har som målsetting å komme fort frem, uten at det arter seg som Rio de Janeiros bussjåførers Formel 1-komplekser. Ved holdeplassene må sistemann ombord være forberedt på å holde seg fast, siden døren aldri lukkes før bussen er på vei videre. Bussene i BsAs er tilsynelatende konstruert slik at dørene bare kan åpnes og lukkes når bussen er i bevegelse.

Bussrutenettet i BsAs er omfattende og innfløkt, og består av over tre hundre linjer. Forskjellige selskaper opererer forskjellige linjer, og dekorerer dem i fargekombinasjoner og mønstre som gjør en motiv-lakkerer varm om hjertet. Flere av busslinjene har en sterk symbolfunksjon hos portenos ("Buenos Aires-væringer" på nordnorsk). 60-bussen er legendarisk i så måte.

T-banen er rask og trygg, men slutter å operere før midnatt. Men BsAs har 38 500 drosjer, og vanligvis er mange av dem klare til å praies eller å bestilles. Takstene har skutt i været i 2011, men er fortsatt meget rimelige etter norsk standard. Påslaget er på under kr 10. Endel sjåfører foretrekker å strekke ruten en smule lengre enn nødvendig, så det er ingen ulempe å vite omtrent hvor man skal. Mange av lokalbefolkningen foretrekker fortsatt å bestille drosje pr telefon istedenfor å praie på gaten, etter at byen for ti år siden hadde en bølge av drosjeran på argentinsk: ved rødt lys kunne to av sjåførens medsammensvorne hoppe inn på hver sin side i baksetet og overtale passasjeren til å gi fra seg alle verdisaker, inkludert kredittkort og PIN-koder.

Overnatting er rimelig. Akseptable hoteller eller gode og rene bed&breakfast-steder kan koste kr 350 for enkeltrom med eget bad, vandrerhjem enda rimeligere.

Vanlige tre-bånds mobiltelefoner fungerer i Argentina. Operatørene er hhv. Personal (Telecom Personal), Movistar (Telefonica Moviles Argentina) og Claro (AMX Argentina).

ADVARSEL: Velg norsk abonnement nøye dersom det planlegges bruk av noe omfang i Argentina. Minuttpris for utgående lokale samtaler varierer mellom kr. 6,14 (Telenor) til hårreisende kr 39,99! (OneCall). En Netcom-abonnent betaler kr 43 pr minutt for mottak av lokalsamtaler hos operatør Nextel! (priser pr. januar 2010). Ofte vil operatør med lav minuttpris for samtalemottak ta det igjen med dyr minuttpris for utgående samtaler, og v.v. Chess er et relativt godt valg i Argentina.

Samtaler til argentinsk mobiltelefon: Fra utlandet må man sette inn et 9-tall før retningsnummeret. F.eks. vil en mobiltelefon i Buenos Aires oftest ha et prefiks pluss åtte nummer, som vil skrives enten som 011-xxxx xxxx eller 15-xxxx xxxx. Man må da ringe
+54 911 xxxx xxxx. Skal man ringe til en mobiltelefon fra f.eks. Salta som har retningsnummer 0387, må man ringe +54 9387 xxx xxxx. Hovedtanken er at det skal bli totalt 10 tall etter vårt ekstra 9-tall.

Om man blir oppringt fra mobil til mobil så er det ingen selvfølge at displayet viser oppringers rette nummer. Samtalen kan like gjerne være rutet gjennom en nummersentral, slik at oppringer blir identifisert som f.eks. 541200002, mens det i virkerligheten er tante Gudrun.

Å kjøpe et lokalt kontantkort/SIM-kort til bruk under oppholdet er en rask og smertefri affære, og kortene kan også fylles opp på mange kiosker for valgfrie beløp.

Dersom man vet at mottaker har abonnement hos Telecom Personal, kan man chatte gratis fra nettstedet http://sms.personal.com.ar/Mensajes/msn.htm . Dvs, det er ikke gratis for mottaker å besvare meldingene, men vedkommendes svar kommer opp i chat-vinduet i nettleseren.

Dersom man ikke vil bruke data-baserte kommunikasjonsformer som Skype o.l. så er det overlegent billigste alternativet til samtaler mellom Norden og Argentina, begge veier, er å kjøpe et telefonkort i en kiosk. Man ringer hjem via et gratisnummer, og kortets pålydende verdi reduseres med ca. 1 kr/minuttet for samtaler til Europa. Fra Norge til BsAs finnes kort som gir en samtalepris på kanskje 30 øre/minuttet. Latin Star er ett av kortene som fungerer greit fra Norge. Kjøp av kode på internett hos www.telefonkort.net fungerer i prinsippet også greit. Fra Argentina er f.eks. korttypen Multicall billig og velfungerende.

Små internett/telefoni-steder, locoturios, finnes nær sagt overalt. 512 kbps internettforbindelse er vanlig. Det kan være adskillig enklere (men dyrere) å ringe fra disse stedene enn fra mynt/korttelefoner på gaten om man ikke liker telefonkort. Om man vil sjekke eposten sin og passordet ikke aksepteres er det verdt å undersøke om tangentbordet faktisk skriver inn symbolene som er beskrevet på tastene. Alfakrøllen er sjelden der den gir seg ut for å være, og på noen maskiner er det håpløst å gjette (å finne ut på egenhånd at man skal holde "Ctrl" nede mens man taster "64" sitter langt inne).

Ved ankomst med fly vil man oftest komme til flyplassen i Ezeiza (flyplasskode EZE), døpt Ministro Pistarini. Denne ligger ca. 25 km utenfor sentrum. Drosje til byen koster pr. februar 2013 omlag AR$ 180. Anbefalte firmaer er bl.a. Taxi Ezeiza og Manuel Tienda León. Disse har kiosker i ankomsthallen etter tollpassering. Det anbefales å kjøpe reise hos firmaer, ikke fra innpåslitne løsgjengere. Ved retur til EZE for avreise er det adskillig rimeligere med alle andre enn Manuel Tienda León. Taxi Ezeiza kan bl.a. bestilles online (http://www.taxiezeiza.com.ar/en/). Derimot kan man bli plukket opp gratis ved døren og skysses ned til Manuel Tienda Leóns flybuss til EZE for kun AR$45. Bestilles minst 24 timer før avreise.

Dersom man vil besøke Uruguays hovedstad Montevideo går det daglige hurtigbåter (som oftest meget store katamaraner) over sundet, både direkte til Montevideo og til Colonia og buss videre. Colonias arkitektur i gamlebyen (Barrio Histórico) har fått plass på UNESCOs liste. Direktebåten til Montevideo tar vel tre timer. Flyforbindelser finnes også, og rabattbillettene koster omtrent det samme som regulærprisene på direktebåtene. Enkeltrom i hotell ved gågatene i byen kan man få for rundt hundrelappen. Båt&hotell-pakkeprisene til rederiet Buquebus er ofte meget gunstige.

Dersom man er i nabolaget når karnevalet begynner, er candombe-prosesjonene noe å få med seg. Vanligvis arrangeres stormønstringen La llamada med over femti candombetropper den første fredagen i februar.

Den norske ambassaden i BsAs ligger i sentrum på Esmeralda 909:3B, 1007 Buenos Aires, ekspedisjonstid 0930-1400. Telefon +54 11 4312 2204. E-post emb.buenosaires(alfakrøll)mfa.no .

Den argentinske ambassaden i Oslo ligger i Drammensveien 39B, 0244 Oslo. Telefon 22 55 24 48. E-post enoru(alfakrøll)online.no .